Something that means something

Jævlig få ting gir noen mening nå. Jeg kjenner meg møkk lei alt. Har du noengang vært der? Det lunet hvor du har lyst å gi totalt faen, ser på aspekter ved din egen eksistens du føler er forkastelig og bare vil slette? De gangene da ingen av tingene i eksistensen har noen bemerkelsesverdig substans? Hei og velkommen. Ingenting er som å sette seg ned med noe man må gjøre fordi banken sier du må samtidig som man har en pretensiøs eksistensiell krise. Høres det ut som galskap å droppe en tur ut kommende helg hvor all drikke er sponsa og man er ilagmed hyggelige folk? Vel, med mindre du kan entre dette perspektivet vil det neppe gi mening. Jeg tror jeg driter i alt akkurat nå. Stenger meg inne, gjør det jeg er nødt til og frir opp tiden så jeg kan konsentrere meg om noe positivt. Jeg og kongen harke hatt det så kult ilag på en stund, han har en egen evne til å dra fram aspekter ved deg man helst vil unngå og aksentuere dem. Drit i folk, drit i alkohol.. nå får fokuset penses inn på musikk eller noe.

Jeg er på god vei til å bli uhyre blakk og fattig mye av sommeren, føler at semesteret godt kunne vært annerledes på så mange måter og ser ikke 100% positivt på den nærmeste framtid. Hva har jeg egentlig å se fram til? Jeg tror at med mindre jeg får gjort noe med musikken og droppa en hel masse ting så kan alt like gjerne være det samme. Ting jeg trodde ga meg glede til vanlig blekner nå. Hadde jeg vært tilbøyelig for det hadde nok tro og religion vært svaret men der ville jeg nok banka hodet mot murveggen, jeg er omtrent like spirituell som en 5-kroners plastikkleke fra Taiwan. Jeg føler meg egosentrisk, fokuset er snudd innover. Drit i alt og alle. Jeg vet ikke helt hva annet som må endres, men jeg er på nippet til å bli vegetarianer og å strippe ned et allerede snevert kosthold.. skjørbuk here I come. De eneste ufine tingene jeg føler for å beholde er nikotin og koffein, de gir meg en fin krykke. Coffee and cigarettes.

Har denne teksten gitt deg noen mening, om du faktisk har gidda å lese så langt? Neppe d, men jeg gir meg en god faen, jeg følte for å lufte en tynga skalle til allmenheten og forhåpentligvis spre litt eder og galle, der jeg sitter nå betyr det akkurat 0 feite faen'er. Skikkelig klisje blog-affære dette, utnytte verdens mest komplekse kommunikasjonsnettverk til å syte over ens egne små problemer, føler meg som en 13-årig emo-kid.. nå klarer jeg tilogmed å bli irritert på meg selv. Fuck it.

*Soundtrack: William De Vaughan - Be Thankfull For What You Got* (ironisk nok)